SØK      

Del dine opplevelser

Har du vært med på noe interessant vil vi gjerne at du sender noen ord og bilder slik at vi kan legge det ut.  Gamle bilder er også særdeles interessant. Send til asle.wang@mhkd.no  

 

  

 

 

 

 

2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember

Vi kan takke statsmennene Josef Stalin og Harry Truman for Norsk Motorhistorisk Senter

06.12.2018

Et lite historisk tilbakeblikk

Spennende å grave i historien til vårt eget minnesmerke fra den kalde krigen. Den gang USA og Nato, Sovjet og Warzawapakt-landene sto klare til å bruke fusjonsenergi mot hverandre. Busemenn som Stalin, Krustsjov og Bresjnev var ikke direkte bestevenner med Truman, Eisenhower, Kennedy og Johnson. Begge sider var mer enn klare til å utslette hverandre. Dette som i ettertid har blitt kalt den kalde krigen - en skummel tid med avansert sabelrasling, spionering og gjensidige beskyldinger - var en fin tid for oss motorhistorikere. Hvis vi drar det langt og lenger enn langt….. Som en direkte konsekvens av frykten for en ny krig ble det etablert beredskapslagere på tenkelige og utenkelige steder i vår langstrakte land. Stapp fulle av materiell som kunne komme til nytte. Heldigvis kom det meste av dette aldri til nytte.

I Skotselv var det tre slike lagere. Et i Hokksund. Og et på Konnerud. De var overalt. I Hokksund var det blant annet lagret tanks. Burudmoen som vi har overtatt var det største i vårt område. Alle geværer er nå knekt, det olivengrønne har måttet vike for mer lystige farger og praten dreier seg om alt annet enn granater, drap og utslettelser.

Etterkrigstidens offiserer ble innprentet viktighet av taushetsplikten. Var nok i sin tid viktig denne plikten, men når man nå 50-60 år etter den skumleste tiden fortsatt møter utøvelsen av denne taushetsplikten undres man jo noe. Når redaktøren kontakter personer han med sikkerhet vet kunne fortelle om hvordan livet på Burudmoen artet seg, så blir man møtt med overraskelse. Nei, dette skjønner de ingen ting av, og vet ikke det døyt om stedet. Det er dessverre ikke helt troverdig. Kanskje også litt misforstått tilbakeholdelse av historiske opplysninger. Man har en gang i fjern fortid avlagt en ed, men i dag er nok de som var på Burudmoen løst fra sin taushetsplikt må man anta. Lite militære hemmeligheter som kan tilflyte russerne nå. Synd at vi ikke skal få førstehånds opplysninger fra folk som var der. Ved henvendelse til Forsvaret blir det hyggelig besvart at de ikke har noen interessante opplysninger om plassen. Vi får trekke våre egne slutninger og forske i andre kanaler enn blant de ansvarshavende. Men heldigvis er det noen som forteller hva de vet.

Burudmoen Leir ble anlagt en gang på 1950-tallet som mobiliseringslager for Infanteriregiment nr 6 på Hønefoss. Materiell til et sanitetskompani ble lagret på Burud. Vi snakker om komplette feltsykehus med store mengder medisiner, våpen og kjøretøyer. Ammunisjon og våpen ble oppbevart i kasunen der Skrothaugen Maskinlag nå oppbevarer sine gamle traktorer. I det nedre telthuset. Telthus er den opprinnelige betegnelsen på det vi til daglig kaller haller. Eller enda verre, Enern, Toern !!! og Treern. En av hemmelighetene som vi ikke har klart å finne forklaring på er hvorfor det befant seg to bunkere rett på utsiden av anlegget. I skråningen ned mot det som den gang var ei søppeldynge og grustak lå det innstøpt to bunkere på 10-15 kvadratmeter hver. Fulle av våpen, håndgranater og sprengstoff var de. De er nå borte. Hvorfor lå de der de lå? Femti meter utenfor piggtrådgjerdet, midt i skauen……??

Det som foregikk på Burudmoen bar preg av det største alvor. Alt ble holdt i førsteklasses tilstand av fast mannskap. Det skulle være mulig å mobilisere hele sanitetskompaniet på bortimot to hundre mann i løpet av fire timer. Det var gjort klart innskytingsbaner for alle typer våpen i nærheten, og av frykt for konsekvensene en atomkrig kunne føre med seg var det avsatt arealer til massegraver. Fem tusen mennesker var det planlagt at kunne gravlegges på en reservert plass i nærheten av prøvekjøringsdestinasjonen Bakke kjerke. På Burudmoen var det oppbevart store mengder medisiner og smertestillende medikamenter av den mest sinna sorten. Der var også store mengder deteksjonsvæsker som kunne påvise og identifisere et eventuelt kjemisk angrep. Små ampuller med lite gjestmilde saker inni. Blant annet cyanid. Og som nevnt store mengder våpen, GMC’er og M6’er. Stapp fullt var det. Les om tyske deteksjonsvæsker her: https://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/FFIfakta_ampuller-for-deteksjon.pdf  

Sjansen er også stor for at det er kokt småpølser på Burudmoen før kiosken kom, men noen kokke skal det ikke ha vært på stedet. Kanskje under noen øvelser, men ikke på fast basis. Kokka som noen er skremt av fordi hun skal gå igjen i verkstedbygget er kanskje bare en god historie? Flere påstår hardnakket at anlegget vårt er hjemsøkt av flere rastløse ånder. Blant annet en mann øverst i bussgarasjen. Han skal etter sigende være en slem fyr. I hall nr 1 skal det også være aktive skrømt i følge de som er mottagelige for slike inntrykk. Mulig vi skal invitere Tom Strømnæss og Åndenes Makt til Øvre Eikers største kulturinstitusjon?

Det var stadige øvelser på Burud , men sannsynligvis var det bare en hendelse som førte til en delvis mobilisering. Det var seksdagerskrigen i 1967. Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden. Under denne spente verdenssituasjonen ble deler av styrken på Burud mobilisert. Det var tungt bevæpnede vaktmannskaper i tilknytning til alle anleggene i området. Man fant da svakheter i forbindelse med forsyningstjenestene. Mannskapene måtte nemlig selv skaffe seg det nødvendige av mat og drikke mens de voktet verdensfreden.

Som mange sikkert husker var det tidligere stadige innbrudd i Forsvarets anlegg rundt i landet. Et stort antall AG3 og rekylfrie kanoner stjålet i Vestby havnet sågar hos IRA i Nord-Irland etter spektakulære kriminelle manøvere som omfattet både dykkere og vanntette containere på havets bunn. Illegal våpenhandel har alltid vært god butikk. På Burud var det også innbrudd. I ekte detektimestil skar de seg gjennom taket inn i et av få temperaturregulerte rom.  De gikk så målrettet til verks at det ikke finnes tvil om at tyvene på en eller annen måte hadde kunnskap om hvor ting befant seg.  Brukte til og med verktøy som tilhørte stedet. Det var intet innbrudd gjort på impuls.  I 1983 forsvant store mengder medisiner og smertestillende. På den tiden så langt det største tyveriet i den kategorien. Blant annet elleve liter morfin ble borte. Og fire-fem tusen tabletter amfetamin, samt to-tre tusen tabletter smertestillende. Herav noe som heter Leptanal som man i følge Felleskatalogen må bruke hansker for å ta på. Kan skade huden. Og som nå av alle ting står på WADA’s dopingliste. Også ble det borte tabletter ved navn Pavulon. Dette siste er et åndedrettslammende medikament som ikke lenger er i bruk her til lands, og som det ikke var/er lov å eksportere til bl.a. USA fordi det er godt egnet til å avlive forbrytere med. Disse to nevnte medikamentene har ingen ruseffekt, men er livsfarlige da de fører til lammelser. Tilsvarende stoff som Arnfinn Nesset ble dømt for å ha brukt til å ta livet av tjueto mennesker med på et sykehjem i Orkdal. Litt av en cocktail de stakk av med disse røverne som tok turen til Burud i januarmørket i 1983 altså. Adgang til den store safen fikk bandittene ved å bruke skjærebrenner. Datidens verdi på det illegale markedet ble anslått til fem millioner kroner – tretten og en halv million 2018-kroner. For å prøve å finne ut litt mer av denne saken er det blitt involvert aktive og pensjonerte politifolk, hundefører, narkospaner, lege og gamle lensmenn. Til og med en gammal banditt er forespurt. Noen husker saken og det kan konstateres at den aldri ble oppklart. Nå er forholdet foreldet med god margin, så om noen skulle vite noe hadde det vært interessant.

Kjøkkenet som nå tilfredsstiller de strengeste krav var tidligere av svært spartansk art, og som nevnt ikke betjent av noen kokke. Ved enkelte øvelser ble det satt opp tre bensindrevne kokeapparater i portåpningen til smørehallen. Det vi nå bruker som oppholdsrom vis-a-vis kjøkkenet var opprinnelig et verktøybur. Ble i HV-tida omgjort og døpt til ‘Olavs Hall’ etter han som sto for arbeidet. Verkstedet ble også oppdelt av HV. Løpet der dugnadsgruppa holder til ble sikret med armeringsnett og piggtråd, og ble brukt blant annet til pussing av våpen. Og til reparasjoner av private biler……

Omkring 1990 flyttet Forsvaret ut av Burudmoen Leir, og inn flyttet Heimevernet i 1993. Alt som tilhørte førstnevnte ble fjernet og etter en periode med ubrukt anlegg flyttet HV inn med sitt begrensede materiell. De fikk mer enn nok plass. Tidligere holdt Øvre Eiker HV til ved Hellefoss sammen med speidere og andre sivile. I 2005 forlot også HV Burud og Forsvaret solgte da hele anlegget til Øvre Eiker Kommune  for en drøy million. Historien etter dette kjenner vi. Det var Heimevernet som fikk satt opp kontorbrakka der Tempo-klubben og MG-klubben med flere har sine kontorer og møter. Denne bygningen har tidligere stått på Heistadmoen. Det var også Heimevernet som fikk satt opp bygget som i dag er bensinstasjon. Dette er opprinnelig to Moelven-brakker av den velkjente typen med buet tak. Disse ble ervervet gratis fra et anlegg på Fjell i Drammen, påbygd saltak og gjort om til kontor og undervisningsrom. Fra 1993 var det 140 mann som var tilknyttet Burudmoen, etter at Øvre- og Nedre Eiker HV ble slått sammen i 1997  var de 280 mann. At HV-øvelser ofte ble ansett som en god anledning til er real fyllekule er neppe noen hemmelighet. Ved en anledning – før mobiltelefonens tid – var det noen koner som etterlyste sine forsørgere. Et antall menn ble omsider funnet i et telt innpå skauen. Gode og fulle – et par dager etter at øvelsen var avsluttet. Som en annen kuriositet kan nevnes at det var HV som satte opp flaggstanga som brakk for et par år siden. Flaggstanga var som ny av dårlig kvalitet, full av sprekker. Den ble sparklet med epoxy før den ble satt opp på en særs solid fot. Foten skal stå i anslagsvis seks kubikkmeter betong.

Så uten kranglefantene Stalin og Truman - og deres etterfølgere - hadde det faktisk ikke vært noe å ta tak i for de mer lokalt orienterte, rådmann Barstad og motorhistorisk tingmann Dalheim. Da kunne de heller ikke ha satt i gang det som har blitt Norsk Motorhistorisk Senter. Aldri så gærnt så er det godt for noe…….

Motorhistorisk Klubb Drammen
E: post@mhkd.no

Kontaktinfo:

E: post@mhkd.no

Postadresse:

Postboks 2193
3003 Drammen

Nyttige lenker: