Del dine opplevelser

Har du vært med på noe interessant vil vi gjerne at du sender noen ord og bilder slik at vi kan legge det ut.  Gamle bilder er også særdeles interessant. Send til asle.wang@mhkd.no

  

2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember

Soga om ein hardhaus av en Anglia

09.08.2017

Restaurert på dugnad

Anglia - ikke landskapet på de britiske øyer, men bilen fra samme land. Denne spesifikke Anglia'n kom til Norge i slutten av september 1961. Tidlig i oktober ble den levert fra Drammen Motorkompani i Rosenkrantzgata 17 til Røyken Elektrisitetsverk. Fire år senere ble den byttet inn mot en annen ny Ford. Det var da redaktørens bestefar fant ut at tiden var moden for å bytte ut sin 1938 Opel Kadett. Bestefar Eiler kjøpte bilen av sin sønn Eiler Jr. Det var sikkert noe kokkelimonke med den handlen, for i den butikken foregikk det mye rart. Det ble solgt sprit i kjelleren, etter lunsj på fredager drakk man øl, og alt fra Delikat-salater, tobakk og takstein inngikk i diverse byttehandeler. Den gang var det moro å jobbe og det ble gjort de utroligste krumspring. De fleste hadde idag kvalifisert til sparken på grått papir. Den nye eieren av Anglia'n ble altså redaktørens bestefar - han med huet fullt av hagl etter en litt uheldig jakttur - han hadde glassaue og var relativt dauhørt. Men kjørte bil gjorde han. Brukte den gule stripa til å sikte etter. På smørebukken på Sysle var det ingen stripe så "der alte " som han ble kalt, bomma og la seg på sida mellom løypene. Redaktøren var etter sigende med på den turen, sammen med kusine Anne Karine og fetter Jørn, men han husker ingen verdens ting. Dette til tross for at han sannsynligvis var edru på tidspunktet. (Kommentarer frabedes!) Bulken etter dengang er nå fjernet. Vikersunds bil-orakel Kjell Thon må kjenne til denne vogna som hver sommer kom glidende midt i veien og i god fart mot Snarum. Kan hende det var bra å være svoger med gammellensmann Hjalmar Gundhus. Det var forøvrig lensmannens nevø, betjenten John Wang som en gang overhøvlet nå avdøde MHK-medlem Gunnar Kjemperud. Fordi Gunnar syntes det var moro å kjøre bil i trappa til Samvirkelaget. Idag hadde førerkortet ryki, men ikke dengang nei.

Etter at bestefarshelsa ble altfor lurvete til å kjøre bil fikk Anglia'n et kortere opphold hos fetter Jørn som brukte den som godt kamuflert russebil. Da red. fylte 18 ble en ny karriere i bilens liv innledet. I ca halvannet år dugde den som transportmiddel og var på en del utflukter det er upassende å referere fra. Men det skal nevnes at den var distriktetes raskeste bil ut Konnerudbakkene. Gutta med mer penger konkurrerte opp Konnerudbakkene. Drøyt hundre tusen kilometer hadde vogna gått da den ble pensjonert til fordel for en Cortina Mk3. Voldsom overgang...

Gamle svarte ble satt bort og foruten noen spede begynnelser på restaurering, ble den stående i 39 år. Det var da gode kompiser sa at bilen måtte til Burud. Ellers ville det aldri bli bil av den påsto de. Med rette. Høsten 2016 ble den trukket ut av garasjen og fikk lov til å delta på Kongsbergknekken på ryggen av klubbens D-Serie før den ble plassert på verkstedet for gjenoppliving. Det var mye rust. Mye. Vogna var full av daue mus og andre uhumskheter. På forhånd var en halv rustfri bil innkjøpt fra et hoggeri langt innpå skauen i Næroset. Så tro de til multikunstnerne Odd Runar Holm og Otto Werner. Finnes det spor av gammal bil klarer disse gutta å få dreis på sakene. Selv om det meste har gått tilbake til moder jord. Det ble sveiset, slipt og ordna vinteren igjennom. Motoren som redaktøren selv hadde overhalt for tjue år siden ble satt inn. Var ikke kar om å huske hva som ble gjort med den motoren så spenningen var stor da den skulle startes. Når den omsider våknet til liv viste det seg at utført arbeid var av den gode sorten. Går som ei kule. I den sammenheng var det godt å ha pensjonert Ford-mekaniker, nå paprikadyrker og beinbrekker Lars Hagavold i staben. Utrolig hva denne fyren husker av gamle triks. Sliping før lakk skulle eieren selv ta seg av - gjøre den klar til sprøyting. Dritarbe' sa lakkereren og gjorde alt om igjen. Men så ble det jaggu bra også, Jon Gulhaugen kan sitt fag. Den obligatoriske prøveturen til Bakke Kjerke gikk forøvrig som smurt. Fikk ei parkeringsbot på veg til Statens Bilsakkyndige for nyregistrering, men bortsett fra det gikk det helt utmerket. Planen var at bilen skulle bli som da red. brukte den. Sånn gikk det ikke, det finnes ikke en bulk eller et rusthøl mer. Men 1000-meterne og de ulovlige parklysglassa er på plass. Likeså kulehøytalerne på pakkehylla under dashbordet. Bestefarbilen til Slakken har nå gåttt noen mil og er etterhvert blitt kurert for diverse barnesykdommer, alt er bare fryd og gammen. Tusen, tusen hjertelig takk til alle som har bidratt underveis. Kjempefornøyd!

Orker du å se en haug med bilder fra prosessen kan de ses i lenken her. .http://www.mhkd.no/bilder-opp-pussinger-og-restaureringer/cms/109

Motorhistorisk Klubb Drammen
E: post@mhkd.no

Kontaktinfo:

E: post@mhkd.no

Postadresse:

Postboks 2193
3003 Drammen

Nyttige lenker: