Svein John Hansen 1946 - 2015


Svein var en aktiv mann i klubben i mange år. Han var en skrivefør mann, så det var derfor naturlig at han ble sekretær i klubben i mange år. Det var han også da han så brått gikk bort. På 90-tallet var Svein og familien ofte med på arrangementer i deres 55 Buick Special. Svein var en samler og ved hans bortgang var han eier av i alt 11 biler, 2 busser og 8 motorsykler/mopeder. Svein jobbet i posten i mange år og da klubben vår arrangerte Norgesløpet i 1997 var Svein og Posten en viktig brikke. USA ble etterhvert et viktig land for Svein og som han besøke ofte. Han var der et utall ganger og i de siste årene var han der i alle fall en gang i året Aass og Drammensølets venner var også viktig for Svein. Han var en livsnyter her, og ingen skulle si noe galt om ølet til Aass. Da Svein gikk bort hadde han sagt fra at dette ble siste året hans i styret. Året etter ville han ha fylt 70 år og nå skulle han bare nyte livet. Slik ble det dessverre ikke. Han har dog satt dype spor i klubben vår. 

Tekst: Jan Roger Sand Olsen
 

Ewy Winther (Viker) 1924 - 2013

 Ewy,  (x fru Viker) ble da hun kom på medlemsmøtet den 4. juni 1974 "registrert" som klubbens første  kvinnelige medlem.

 De som kjente Ewy vet at hun var en sterk personlighet,  som ofte kunne gi sine egne (som regel  velbegrunnede) meninger til uttrykk.

 Hun var ivrig deltager både på møtene og som "co-driver"  når hun sammen med Øivind stilte opp i løp.  Hun  ble da også snart pekt ut som en velegnet  kandidat til klubbens festkomite, hvor hun ble med allerede fra  1975. 

 Ewy døde 14. november 2013, 89 år gammel.

                                                                  (Tekst\foto: Øiv. Langeland)

Gunnar Kjemperud 1930 - 2009

 

 Gunnar vokste opp i Vikersund og hadde sitt barndomshjem på Granstad , ikke langt fra  Vikersundbakken. Han var i alle år lidenskapelig opptatt av alle slags kjøretøyer, og det var da også  transportnæringen som ble hans levebrød. Først som hjelpemann på tømmerbil, etter hvert som  selvstendig tømmerbileier frem til Krokstad Cellulose stengte portene i 1971. Deretter var han i  mange år lastebilsjåfør frem til helsen satte en stopper for et videre arbeidsliv.

I tillegg til at biler satte sitt preg på yrkeslivet, stod biler sentralt i det han stelte med i fritida. Gunnar eide utallige biler opp gjennom årene, fra T-Ford som bruksbil til diverse japanske biler i senere tid. Det som var betegnende, var at Gunnar alltid var fornøyd med bilene han eide, selv om de kunne ha noen skavanker her og der. Han var heller ikke redd for å hente frem verktøykassa når dette var nødvendig og selv om gradestokken krøp langt ned på skalaen. Var det nødvendig å bytte en motor, ble dette gjort, uansett. Den første bilen han kjøpte med det formålet å bruke den som en «veteranbil», var en 1933 Dodge.  Denne bilen hadde en forhistorie som drosjebil, og Gunnar sjekket den opp slik at den ble en pålitelig turkamerat i mange år. Bilen ble kjøpt i 1976, og registrert etter kort tid. Det var denne bilen Gunnar brukte de første årene han var medlem i klubben. Han meldte seg inn i MHK Drammen kort tid etter at klubben ble stiftet og forble medlem livet ut. Klubben spilte en viktig rolle i Gunnars liv og det var ikke mange møter han uteble fra. I 1987 ble Gunnar rammet av det verst tenkelige som kan skje for en veteranbileier. Han hadde disponert en gammel låve like ved Vikersundbakken i rundt 15 år. En natt i mai brant låven ned og absolutt alt han hadde samlet, ble flammenes rov. Dodgen, en 1949 Chevrolet samt flere restaureringsobjekter gikk tapt. De fleste av oss ville vel gitt opp der og da, men i løpet av et par måneder hadde Gunnar anskaffet en bil igjen, denne gang en 1935 Plymouth. Snart var han atter på plass i veranbilmiljøet, alltid blid og med sneipen i munnvika. Etter hvert ble han mer og mer opptatt av russiske biler, og han restaurerte en Pobeda og fikk tak i en Volga som var  i god stand. Det var vanligvis Volgaen som ble brukt de senere årene. Årets høydepunkt for Gunnar var deltagelse i Flåklypa Grand Prix i Lom i slutten av mai måned. Han snakket mye  om dette løpet og han forberedte seg på turen over fjellet i god tid. Kona Erna var også med på dette løpet noen ganger.

Jeg kjente Gunnar fra tidlig på sekstitallet, da jeg bare var 4-5 år gammel. Gunnar vanket mye sammen med den eldre broren min, og var ofte å se på gårdsplassen hjemme. Den første bilen jeg forbinder med Gunnar, var en høyrerattet, grønn 1930 A-Ford, med en Radionette transistorradio festet oppe over frontruta. Broren min hadde en 1929 Chevrolet og en tredje kamerat tror jeg hadde en rundt 1928 Chrysler. Alle bilene hadde et navn påmalt på skyggen over frontruta. En het «Pluto», en annen «Lydia», men jeg kommer ikke på hva den tredje ble kalt. Men, det jeg husker aller best, var Gunnars entusiasme og glød over bilene han eide. En annen ting jeg ikke må glemme å nevne, var Gunnars utpregete, praktiske sans. Dersom bilen stoppet en antall mil hjemmefra, var han alltid snarrådig for å finne en alternativ løsning slik at både han og bilen kom hjem igjen uten flere viderverdigheter.  Gunnar hadde som sagt tette bånd til klubben, og det er også hans fortjeneste at jeg ble medlem for snart 35 år siden.

Kjell Thon

 

 

Gunnolf Larsen 1932 - 1992

 

 Gunnolf Larsen, en mann som klubben ikke vil eller må glemme, bodde i Mjøndalen og hadde sitt supre verksted  hjemme. Mannen med sin rullings og lune smil var kunnskapsrik og hjelpsom. Gunnolf var med på alle møter,  turer og løp. Vi husker ham med Zündapp og Buick.  Første gang jeg ble kjent med han var i slutten av 70 åra,  skulle være med å se etter et bilvrak som skulle ligge et sted langs Lierelva, privat skrotfylling fra en gård. Fant  bare noen rester, men det var visst brukelig. Fikk det gratis bonden var bare glad til. Gunnolf var proff når det gjalt  restaurering av gamle biler og mc’er. Vår kjære høvding Alf fikk sine biler reparert og restaurert av Gunnolf.  Han  var altfor billig med sitt arbeide, derfor hadde han også altfor mye å gjøre. Alle masa på han, og Gunnolf sa  nesten  aldri nei. En dag tok jeg mot til meg og spurte om han kunne tenke seg å gjøre min Chrysler ferdig.  Jeg hadde bare tatt ramma, hjul og bremser, resten stod igjen. Ja motoren var også klar, den hadde jeg bare skiftet topp-pakning på. Det første han gjorde var å kjøre karosseriet langt til skogs, der han hadde et provisorisk sandblåseri.  Det ble et meget bra resultat, karosseriet kom tilbake skinnende reint.. Alt ble da montert og der stod cabriolet ‘en. Det var da bare  lakken som manglet, men en murt peis til en super lakkerer i bygda så var den klar, DU VERDEN SÅ MORO. Alt det  elektriske fikk jeg hjelp av fra  Gunnolfs nabo Harry  Stensrud, han gjorde det  ferdig mens bilen stod i  Gunnolf sitt verksted. Har og  gode minner fra den tid vi dro  på Hallingmarken, alle kjørte    i flokk, Sørensen kjørte foran  med et stort skilt på taket  HER KOMMER  MOTORHITORISK  DRAMMEN, jeg Gunnolf og Gunnar Kristiansen kjørte sammen i Gunnars ROCKNE, hadde min Henderson 1917 med på spesialbygd henger. På Bromma møtte vi Bakke og compani, de kom en annen veg, fra Kongsberg, de hadde hatt en god tur …… noen røde neser var å se hehe….. Videre gikk det mot Nesbyen i sprutende regnvær, men da vi kom fram stod Hans Øye klar med mange åpne garasjer og carporter, snakk om kar du. Vi kom til dekka bord. Gunnolf  bare smilte sammen med alle andre. Dette var en kjempetur. Det er mye som kunne vært sagt om  hedersmann Gunnolf Larsen, det er noen år siden vi såg denne mann gikk fra huset og til gargen nå.  Att og fram hver gang det kom folk, alle måtte sjå på kva han dreiv med, alltid nye spennede ting på gang. Det vil aldri bli glømt hva Gunnolf  var for oss i klubben.

Tekst: Oddleif Kvålseth.  

Se formann i 1992 Alf Brynhs minneord i Motorhistorikeren nr 4 - 1992: http://http://felles.web3.siteman.no/mhkd.no/filarkiv/File/Motorhistorikeren/4-1992.pdf

 

 


 

Bjarne Holmen 1908 - 1987

 Bjarne hadde sitt arbeid som verktøymaker på jernbaneverkstedet på Sundland. Året 1973 fant jeg Indian'en 1919  mod, i Røyken, kjøpte den av en Kristiansen   for  500 kr, det var da vår kjære mc-entusiast Bjarne Holmen kom  inn i bildet, han  var  blitt medlem i da GAMMELBILKLUBBEN. Bjarne ble helt tent på denne  Indianeren, og ville  ta jobben med å restaurere den, mye hadde jeg gjort, slik som  fornikling  av deler osv, men mye gjenstod. Gi  meg en urestaurert Harley sa  han ,så skal jeg gjøre Indian kjøreklar og fin som ny. Ikke noe problem svarte jeg,  kom bare og velg.  Jeg hadde et par Harley-vrak som han fikk. Bjarne var  virkelig mann for sin jobb, satte i  gang, dreiv på i mange måneder, En dag var den klar,  nylakkert og virkelig  oppstått til et nytt liv. Da kom beskjeden fra Norsk  Film, de  ville låne kjenodiet til filmen BØR BØRSON. Ja vel det kunne de  jo, så jeg og  restauratøren dro inn til filmstudioet på Jar. Hilste på selveste BØR , Rolv Wesenlund. Denne var da nydelig sa Børson. Ja der står mannen bak verket sa jeg. En jorunalist ville snakke med Bjarne, spurte om navn og adresse, men Bjarne var blitt litt opprørt så han huska ikke hvor han bodde. Jeg måtte bare trå til og gi avismannen adressen til hovedmannen. Bjarne Holmen, Engene 51, 3000 Drammen. Litt nostalgi hører med i disse tider. Vel livet gikk videre Bjarne var en herlig mann å gå til når andre sykler skulle bygges opp, neste var Henderson 1917 4 syl, Den ble også en perle under Bjarnes skjelvende hender. Husker da vi skulle fylle på motorolje, da måtte han lage en trakt så at ikke det ble oljesøl. Han brukte 3 timer på å lage trakta. Vel vi var klare til start, den startet på første tråkket, men på full gass. Pendelen på forgassertoppen satt feil vei, men den gikk da som en drøm etter hvert, virkelig en drøm sagt mildt. Vel  vel, dette var noen raske tanker om Bjarne. han var en virkelig gammelsykkel-venn, Hadde kjørt mye speedwayløp i sin ungdom, Faktisk hadde han Arbeiderrekorden i Speedwa , en rekord som ennå ikke er slått.  Han var en god sveiser, selv om hånden skalv mye så var sveisepinnen helt rolig, Det ble jo en del sveisarbeide på disse gamle klenodier. Han kunne og visste alt om gamle motorsykler, mange kom med sine sykler og Bjarne sa aldri nei selv om bedriften var stappfull av ventende vrak. Det kunne ligge 6 til 8 stk som ventet på sin nyoppstandelse. Etter hvert så skrantet helsa og han måtte kaste inn håndkledet, men årene hadde vert rike for han. Han etterlot seg gode minner, spesielt for oss som elsker disse gamle tohjulingene.

Tekst Oddleif Kvålseth 

Foto Øivind Langeland

Les artikkel om Bjarne Holmen i Motorhistorikeren nr 3 - 1983: http://http://felles.web3.siteman.no/mhkd.no/filarkiv/File/Motorhistorikeren/3-1983.pdf

Elling Henriksen 1916 - 1990

 

 

 Elling Henriksen, den godlynte buldrebassen med aner fra det nordlige Norge,  var med  helt fra klubben vår bare var en tanke.

 Mest  kjent var han nok som han som sørget for at vi omtrent fra "dag én" hadde god kaffe  og nogo attåt på møtene våre.

 Elling var den trofaste assistenten til Tore Ødegaard, først på BP-stasjonen i Havnegata,  der Elling bodde bare et steinkast unna. Da Tore siden etablerte seg på  Fretheimsaga,  var det derfor en selvfølge at også  Elling var med på lasset.

 Elling var som poteten, han kunne brukes til alt. Det var neppe den jobb han  ikke maktet  å gjøre, og det han påtok seg fullførte han grundig og pålitelig.

 Gammelbil hadde han også, en 1936-modell Fiat Balilla. Og Elling tenkte vel,   - som  mange av oss andre -, at "når jeg bare får  tid så skal jeg begynne å restaurere  gammelbilen".  Men slik ble det ikke for Elling heller...................

                                                        Tekst\foto:  Øiv. Langeland

Erling Thorbeck 1929 - 1989

 Erling var av samme årgang som hans Essex Super Six Roadster, de var begge født i 1929.  Den alltid blide og joviale  Erling var omtrenet flasket opp på biler og alskens tekniske ting. 

 Som sønn av Johan Thorbeck, som i 1928 etablerte Høvik Teglverk, ble Erling i  tidlige gutteår vant med biler, traktorer og maskiner som fantes på verket, noe  som ga ham allsidig  erfaring i å løse  mange mekaniske utfordringer.

 Sammen med sin bror overtok de to driften av teglverket på1950-tallet, men bare noen år etterpå ble verket lagt i ruiner av en voldsom brann.  

 I MHKD kom han med allerede på vårt andre møte, den 1. november i 1972. 

Han ble valgt inn i vårt klubbstyre fra 1975,  deltok  i  flere komitéer  og fungerte også som nestformann i perioden 1978\79.  

Med sine mekaniske kunnskaper ble han derfor ofte rådspurt av medlemmene  når noen hadde tekniske problemer, og Erling stilte alltid opp med råd og veiledning  til dem som hadde behov for det. 

Det kom som et sjokk på alle som kjente Erling da avisene bragte meldingen om at denne kjernekaren 6. juni 1989 ble drept i en tragisk arbeidsulykke like ved  sitt hjem.  Erling ble bare 60 år gammel.

                                                           Øivind Langeland

Fridgeir Normann 1937 - 2011

 Blid, hyggelig, hjelpsom, positiv, innsatsvillig ..... det er ikke vanskelig å finne superlativer som kan beskrive Fridgeir Normann.  Dessverre fikk han ikke leve lenger enn til han ble 75, selv om han nok -som de fleste av oss- følte at han ennå hadde mye ugjort.

Bil var det som var synonymt med Fridgeir, han levde for bil og han levde også  av  bil, først i det lille verkstedet lenger nede på Åssiden og senere i Ingeniør Rybergs gate. I tillegg  var han også den dyktige leder for NAF´s testestasjon. I vår klubb gjorde han sin inntreden i 1975. Han ble snart den selvfølgelige formann i vår tekniske komite, da vi fikk til ordningen med det såkalte "tekniske møte" i Biltilsynets lokaliteter før sesongstart på våren. Han stilte også villig opp som postmannskap i våre løp, og deltok senere også i løpene  sammen med kona Inger Lise og ungene med sin flotte 1936-modell Buick.

Fridgeir var også oppnevnt som besiktningsansvarlig for kjøretøyene når det gjaldt LMK-forsikringene. For sin energiske innsats innen vår klubb ble han tildelt velfortjent æresmedlemskap.  

Tekst & bilde m/bil: Øivind Langeland

Arthur Moe 1899 - 1981

 Våre medlemmer av litt eldre årgang kan ikke unngå å minnes distriktets veteraner som legenden Arthur Moe og hans 1915 modell Trumbull. Han tilhørte den generasjonen som vokste opp sammen med bilen, og fikk derfor en naturlig interesse for disse motoriserte kjøretøyene. Dette var vel grunnen til at han i 1923 -forøvrig samme året som han tok sitt førerkort-  etablerte sitt lille bilverksted tett inntil det som på den tiden ble kalt "den sørlandske hovedvei" ved Fagerheimkrysset i Skoger. Verkstedet ble snart kjent langt ut over lokalmiljøet, ikke minst fordi Arthur hadde evnen til å løse tekniske problemer der andre ofte måtte melde pass. Han var den typiske "selfmade-mann" som fant løsninger, og hvis deler ikke fantes å få kjøpt lagde Arthur dem selv.  En egenskap som ikke minst var uvurderlig når det gjaldt å restaurere veteranbiler, og mange er det som i årenes løp kan takke Arthur for løsninger andre ville sett på som "umulige". Etter krigen begynte man å arrangere veteranbilløp, og Arthur deltok flittig med sin røde Trumbull både i Norge og ute i Europa.  Vi hadde også gleden av å ha Arthur med i vår klubb, både som deltager i løp og på møtene. Han var dessuten også levende interessert i Sjøheimevernet hvor han var et sædeles aktivt medlem.Hans siste prosjekt, en 1899 modell Darraq -som var produsert samme året Arthur ble født-  hadde han bygget opp fra bunnen gjennom 15 år.Jeg hadde selv gleden av å beundre de flotte messinglampene han selv hadde laget med sine egne hender. Han rakk dessverre ikke å få denne bilen helt ferdig, kanskje orket han det ikke heller. (Dette er vel bilen som Andreas Schytte-Larsen har idag 2014 - red. anm.) Han døde 31. mai 1981, rett før sin 82-års dag; -forresten samme dag som vårt "Drammensløp"  ble arrangert. De som kjente Arthur Moe beklager sterkt at han ble borte, De som ikke kjente ham, bør beklage d e t ........

         

Tekst & foto: Øivind Langeland

Portrettfoto: Gerhard Carl Prøsch 1954

 

 

 

 

Arthur Moe i sin 1915 Trumbull

 Til venstre: 1899 Darracq. Foto Andreas Schytte-Larsen. Til høyre: Arthur i Skoger i 1954. Her prøvekjører han Ragnar Andresens 1907 modell Olds-Fossum som skal delta i NVK`s første løp, Veteranvognløpet 1954, den 18. september 1954. Etter Arthur`s reparasjon, fullførte bilen løpet.  Foto: Gerhard Carl Prøsch.    Opplysninger: Halfdan Prøsch.

 

 

Alf Bryhn jr 1930 - 1996

Alf Bryhn var mannen som nok framfor noen la grunnlaget til at MHK Drammen ble en suksessrik lokal veteranbilklubb. Affen – eller Tjukken som han også adlød – hadde som handelsreisende et stort kontaktnett landet over.  Når vi så legger til hans humor, smittende latter, gode humør, utpregede sans for godhjertet jævelskap og  hans pasjon for gode sigaretter fikk vi en formann av stort kaliber. I dobbel forstand.... Det var nettopp som formann Alf gjennom mange år var den drivende kraft i klubbens styre og stell.  Mange var de morsomme taler og innlegg med  artige sleivspark til sine venner. Vi kjente han og Astrid som flittige løpsdeltagere i deres burgunderrøde 1934 Plymouth. Willys Jeep hadde han også, men bekreftede rykter forteller at bilens konstruksjon var i disharmoni med Affens maga. Ingen så han kjøre bilen.  Etter hvert ble Plymouth’en solgt til fordel for 1932 Buick Roadster. Dette smykket av et kjøretøy er det i dag hans sønn Tom som eier. Bryhn’ern har satt tydelige spor etter seg – hans navn nevnes til stadighet nå mange år etter hans død.

 

 

 

 

 

 

 

Alf's 1934 Plymouth til venstre, til høyre 1932 Buick

Tore Ødegaard 1939 - 2012

 Jeg tror det var i 1959 at jeg endelig hadde klart å skrape sammen penger nok til å kjøpe meg bil. En drosjekjørt 1950-modell Chevrolet som kostet den enorme som av 4700 kroner og som jeg fant hos  hr. Hassel, daværende innehaver av Centralgarasjen  og som var relativt nystartet og lå i Nedre Torggate. Som de fleste biler hadde også Chevrolet´en en viss tørst etter bensin, så jeg ble etterhvert fast kunde på den lille Shellstasjonen i Tordenskjoldsgate 57, som ble drevet av hyggelige Tom Berntsen. Og her jobbet det også en annen blid og hyggelig medarbeider, nemlig Tore Ødegaard.  Etter en tid spurte innehaveren om jeg hadde lyst til å begynne å jobbe på stasjonen, da Tore skulle slutte for å begynne "for seg sjøl" ved å overta BP-stasjonen i Havnegata på Tangen. Dermed ble det slik at Tore gikk og jeg kom...... Det ble mange år i bilistenes tjeneste for Tore på bensinstasjonen i Havnegata. Senere etablerte han seg på den nedlagte Fretheimsaga i Skoger som han innredet som billakkeringsverksted, og hvor også flere restaureringsjobber på veteranbiler ble gjennomført godt backed-up av broder Ragnvald. Her fikk bl.a. Tores 1930 A-Ford og 1934 Plymouth Coupe et nytt liv, mens Ragnvalds 1926 Chevrolet også ble tatt godt hånd om. Her var også Elling Henriksen en trofast  medhjelper. Samtidig var Tore også medeier i firmaet Bilutstyr AS på Rundtom sammen med Eirik Kristoffersen, men som han senere solgte seg ut av. Og som vi alle vet var det der ute på Fretheimsaga grunnlaget for Motorhistorisk Klubb - Drammen ble lagt i de tidlige 70-årene. Tore ble klubbens første kasserer, og fungerte også som formann og hadde også en rekke verv opp gjennom årene, noe som tilslutt ga ham en fortjent æresmedlemsstatus. Det var på forvinteren 2011 Tore fikk den grusomme meldingen om den snikende sykdommen han var rammet av, og som bare noen måneder senere førte til han forlot Kari og barna og alle sine mange venner.   

Tekst & foto: Øivind Langeland                   

Thorolf B. Andersen 1915 - 2005

 

 Thorolf Birger Andersen var i mange år et engasjert medlem av klubben. Han var alltid tilstede på møtene og deltok aktivt i diskusjoner om ulike emner. Thorolf reviderte i flere år klubbens  regnskaper. Gjennom sitt yrke som fiskehandler sørget han for mang en middag på drammensernes bord, og ble ofte omtalt rett og slett som "Fiskehandler'n". Han var en blid og omgjengelig mann med positiv innstilling til MHK's drift og aktiviteter. Som erklært avholdsmann hadde han imidlertid klare meninger om noen av klubbens festligheter. Thorolf var i mange år en velsett deltager i løp og arrangementer med sin 1939 Mercedes-Benz 230 Cabriolet.

 

En vanlig dag må vi anta - med svær fisk og Tempo Transport.

1931 Ford A med selvbygd tilhenger. Kjøpt i 1949 og solgt til Torgeir Muggerud på Åmot ca 1955. Mercedes'en fra 1939 er bilen vi i MHK kjente og som Thorolf kjørte mange løp med. Denne kjøpte han i 1954 og hadde den fram til ca 1999 da den ble solgt til Kongsberg.

Bilder og opplysninger fra datteren Anne Brit Thoresen

Gustav Wilhelmsen 1919 - 1985

Min gode kamerat gjennom en årrekke, Gustav Wilhelmsen ble født i Oslo 3. oktober 1919. Som smågutt bodde han først med sine foreldre noen år på et torp litt utenfor Arvika i Sverige, men de flyttet senere tilbake til Oslo. Han var utdannet baker og konditor, og  ble gift med Lillemor (Johanne).  Rundt 1960 flyttet han til Syvertsvollen ute på Svelvikveien der han livnærte seg av et lite hjemmebakeri, og solgte produktene sine fra en bil til beboere i hytter og hus langs veien mellon Drammen og Svelvik. Da Tangen postkontor på den tiden flyttet fra den gamle tregården i Havnegata 1 på Rundtom til nye lokaler  i Tollbodgata, fikk Gustav og Lillemor leie de ledige lokalene og etablerte der en liten kafeteria, og det var her jeg fikk gleden av å bli kjent med disse prektige menneskene.   De hadde drevet kun  et par år da det ble  bestemt at gården hvor de hadde kafèen skulle rives.Men Gustav hadde da fått kjøpt hjørnegården skrått over gata  -den såkalte Bache-gården-, og ekteparet fortsatte umiddelbart driften av Rundtom Kafeteria i de nye lokalene, mens de selv flyttet inn i 2.etasje over kafeen med sine 2 barn, Eva og Frank. Kafèen opparbeidet seg snart et godt renommé og ble etter hvert viden kjent for sine delikate snitter og middager.  Med sin tidlige åpningstid  var kaféen et trekkplaster for  morgenfugler, -ikke minst lastebilsjåfører-, når det duftet nytraktet kaffe over det ganske Rundtom før klokka seks på morgenen. Egentlig var det vel jeg som fikk Gustav til å komme med i klubben vår, noe jeg vet han hadde stor glede av. Og allerede i 1974 fikk klubben den flotte gaven, en vandrepremie til det årvisse Drammensløpet. Han skaffet seg også som kjent etterhvert en gammelbil, -en gedigen og sjelden 1935 Nash Ambassador, men hans krevende jobb med kafeteriaen og catering-virksomheten gjorde at det ble lite fritid til restaurering. Hans flotte hytte nær Tempelseter i Eggedal ble dessuten flittig benyttet sammen med familien når han kunne komme litt vekk fra jobben. I MHK-Drammen hadde vi gleden av at Gustav i flere år fungerte som vår revisor.En plagsom sykdom reduserte dessverre sterkt på kreftene hans, og han døde da tilslutt så alt for tidlig på nyåret 1985, knapt 66 år gammel.

                                                                                                                                                                                                                                   

Gustav og Lillemor Wilhelmsen og Rundtom Kafeterias vandrepokal.

Tekst & foto: Øivind Langeland

William Kjoss 1939 - 1997

 Williams inntreden i klubben vår skjedde vel  ganske få år etter klubbens fødsel. Riktignok var vel ikke William hva vi kan kalle en veteranbilmann, selv om han i årenes løp hadde vært eier av en god del eldre bilmerker som han flikket på for å få dem kjørbare.  Det er nok Alf Bryhn som må ta æren (eller skylda)  for at det ble kontakt mellom William og Motorhistorisk Klubb. Forøvrig en kontakt som etter hva vi forstår var til både glede og nytte såvel for klubben som for William. Siden William dessuten også bodde på Spikkestad, ikke langt fra Alf´s bolig, var disse jo kjente fra tidligere. Da vi ble kjent med William var han en mann i sin "beste alder", som det heter. Han var også  ungkar og spelleman (eller heter det sprellemann?), men hans eventuelle "sprell" hadde allikevel ikke skaffet ham noe avkom.  "Såvidt jeg vet", som han selv sa en gang. Han tjente til brød og smør og sikkert litt mer på Dyno Industrier på Gullaug, eller "sprengstoffen" som det også het.  Hans interesse og inngående kjennskap til elektronikk ble nyttiggjort på Dyno hvor han bl.a. stelte med elektriske tennapparater, disse skumle boksene som får dynamittladningene til å detonere. Og det var nettopp hans evner innen radio og elektronikk som fikk William  "koblet sammen" med klubben vår, da vi etterhvert fikk behov for speakertjeneste på våre løp.  Og William stilte villig opp med sin VW varebil smekkfull av forsterkere, høyttalere, kabelruller og alskens "duppeditter" som måtte til. Mye av det hadde han bygget selv, men det virket. Vi hadde også glede av William som redaktør og produsent av "Motorhistorikeren" i de to årene han  påtok seg denne jobben. Dessverre ble han offer for en smygende sykdom som gradvis lammet musklene hans, han sa selv at det var en  arvelig lidelse som han kunne spore lang bakover i slekten. Han ble da også etterhvert lenket til rullestolen i flere år, men nektet å gi seg inntil han allikevel  ikke orket mer i en alder av 58 år.

                          Tekst & foto: Øivind Langeland

 

Motorhistorisk Klubb Drammen
E: post@mhkd.no

Kontaktinfo:

E: post@mhkd.no

Postadresse:

Postboks 2193
3003 Drammen

Nyttige lenker: